Nå er det en uke siden jeg blogget, så da er det på tide å blogge igjen.
Den siste uken har vært spennende og bra. Jeg har hatt mine første dager som fotballtrener-assistent, og har mye av ansvaret for de barna mellom 6-13 år. Det fungerer ganske bra, men samtidig også veldig kaotisk, fordi jeg er ny, så hører de kanskje ikke med helt øre men mere med halvt øre. Men det vi forbedre seg etterhvert. De sier i hvert fall "Ciau Prof" før de går, som betyr "Hade lærer/trener"
Jeg har prøvd å lære de hvert fall å sentre 4 ganger til forskjellige lagkamerater før de skal skyte på mål, jeg vet ikke om de liker det noe særlig for alle vil på en måte score så fort de kan. Men da sier jeg pent "at sånn er fotball, og dere må lære dere og spille sammen, for det er ikke en alene-sport".
Hovedtreneren fortalte meg i dag at han har spilt profesjonell fotball her i Bolivia i ligaen "La Liga". Han har blant annet spilt på The Strongest som er et av de største lagene her, på linje med Bolivar. Da ble jeg litt stolt, for han var ganske kjent på den tiden! ;)
Jeg jobber oppe på El Alto, på bare noen få år har det utviklet seg til å bli en millionby. Denne byen ser du er veldig preget av fattigdom, men du og du som innbyggerne holder fasaden. Overalt er det hauger med søppel, løshunder, små sjapper med godteri og barn som leker farlig nærme veikanten uten at moren tar vekk barnet. Kaos i trafikken er det også, veldig mye kaos. Rart jeg enda ikke har sittet i en minibuss som har krasja eller bulket borti noen andre enda. I Bolivia tror jeg befolkningen ikke vet at de faktisk har trafikkregler, for aller kjører hvordan de vil, uten og ta hensyn til andre trafikanter eller fotgjengere. Går du over veien her (og også på rødt lys) kan du risikere og nesten bli kjørt på, fordi de har heller ikke hørt om å bremse, men heller å gasse på så fort det er noen som sperrer veien for dem. Vikeplikt finnes ikke. Hehe...
Mac'en min gikk litt i vranglås mens jeg var her, men Bolivia fikser det meste. Reddet alt jeg hadde på den gamle harddisken, kjøpte meg ny harddisk på 500GB og fått operativsystemet Lion. Det beste med det er at jeg bare betalte for harddisken, alt det andre gjorde service her gratis! Whoop Whoop!! Nå er Mac'en min så god som ny, nå forventer jeg at den holder minst 4 år til!
Denne helgen har Joachim og jeg tatt oss en tur til en liten og koselig by rett ved Lago Titicaca som heter Copacabana. Men før vi tilbrakte en dag i Copacabana tok vi en båttur ut til Isla del Sol og sov på et hotel der. 80bol (ca70kr) for en natt for fint rom og frokost inkludert, Billig!! Det var et kjempe fint Hotel. Vi spiste middag på en restaurant hvor det kostet 30bol for Suppe, hovedrett, en brus og noe varmt og drikke til slutt, enten kaffe. Vi satt ved et bord rett ved et stort vindu og fikk med oss solnedgangen mens vi spiste. På Isla del Sol var det ikke mye å gjøre, men utsikten og naturen var helt fantastisk. Når vi kom til Isla del Sol måtte vi gå opp en trapp, og det var ikke hvilken som helst trapp, men "The Incasteps" det var slitsomt, for når man er på ca 4000 m.o.h så blir man fort andpusten. Men vi kom oss opp til slutt, og på slutten av Incatrappene var "The Fountain of Youth" Så vis noen er syke, gamle eller noe annet, så kan man dra hit og drikke av vannet her og bli ung og frisk igjen.
Overalt så vi esler, griser, sauer og noen ganger en llama eller alpaca, og gjerne en Cholita-gjeter med de også. For en kultur altså.
Lørdagen ble tilbrakt i Copacabana, og vi fikk rigga oss inn på et Hostal hvor det kostet 35bol for en natt. Ikke like rent og pent som hotellet på Isla del Sol, men vi skulle heldigvis bare sove der. Vi har vært utrolig heldig med været og vi hadde sol hele Lørdagen, og det var veldig varmt, nesten T-skjorte-vær, men bare nesten. Jeg har fått kjøpt meg votter/vanter, lue og til og med en genser til. Oppe på "torget" var er det en stor hvit kirke, som er laget etter inspirasjon fra portugiserne. Den var stor og prektig. Utenfor denne kirken blir biler velsignet, og man hører kinaputter omtrent hele dagen. Bilene får fargepapir og blomster på seg etter den har blitt velsignet og gjerne en kasse øl etterpå hvor skummet på toppet blir kastet ut til Mother Earth. Kultur, kultur. Vi gikk til toppen Cerro Calvario, og det var en litt tungvind tur. Det gikk fint, men det var bare utrolig mange trappetrinn og ta, og det gikk jo selvfølgelig bare oppover, noe som blir slitsom for to nordmenn som ikke er vandt med så lite oksygen, sånn egentlig. Men vi kom oss opp til slutt, og hele veien opp var det flere Kors med navn etter helgner, eller Jomfruer (Noe som er kjempe viktig under karnevalet) Jeg så flere personer som hver gang de gikk forbi et kors, gjorde korstegnet på brystet. Det var ikke få kors på veien opp heller, og når man først kom til toppen var det 14 kors til. Jeg kunne ikke la vær å tenke på hvor mange ganger de måtte gjøre det tilsammen, på både veien opp og veien ned. Dessverre har jeg ikke fått regnet det ut, for jeg er ikke helt sikker på hvor mange kors det var på veien opp. Men men... Det er og forblir et spørsmål for meg akkurat nå. Utsikten der ifra var også helt fantastisk. Senere Satte vi oss på en cafe ved vannet med noen jenter fra Østerrike som jobber som volontører i Santa Cruz, og kjøpte oss te og kaffe. Det var veldig koselig, og fikk med oss en del av solnedgangen. Senere på kvelden dro vi til et utested/bar hvor de spilte live musikk, Cumbia og afrikansk musikk. Det var kjempe kult å høre på, og de var utrolig flinke, rytmen var fengene og mange danset. Etter de var ferdige med å spille kom det Merengue, Reggaeton og Salsa på høyttaleren og med ett ble det dansestilen Salsa som tok over dansegulvet. Flaks for Joachim og meg at vi har vært på et Salsakurs og lært oss grunnstegene, hehe... Her ble vi kjent med noen tyskere og noen fra Irland, og de spurte oss om vi ville bli med på Karaokebar. Vi sa selvfølgelig ja, men da vi kom til det stedet hadde de bare musikkvideoer på skjermen og ikke karaoke. Men det stoppet ikke våre nye venner, de hoppet opp på scenen og begynte å synge med på sangen forde. De kunne tydeligvis teksten. Joachim og jeg stakk derifra etter 10 min... haha..
Har vært en veldig bra helg, neste helg drar Joachim tilbake til Norge. Da har han allerede vært her i 9 uker, tenk på det! Tiden flyr så jeg ikke rekker å tenke en gang!
Her kommer bilder fra uken og turen!
Love
Sara
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar