Karnevalet i Oruro var utrolig spennende og kult, samtidig som det ble kjedelig i lengden, nettopp fordi alt var 100% likt, bare i forskjellige farger. Men en opplevelse var det for det.
Det starta helt topp, masse farger, trommer og danser. publikumet rundt oss stod og drakk øl, plystra på jentene og spruta skum på andre folk. Joachim og jeg dro med to andre belgiske jenter som også bor på Casaen, de heter Zina (The warrior Queen) og Eline. De er kjempe koselig og det ble en kul tur med de.Vi dro med et turistfirma, bussen gikk så tidlig som 03.30 om natta, og vi måtte møtes opp kl. 03.00. Selve bussen dukket selvfølgelig ikke opp før 04.00, og da måtte vi igjen vente 30-40 minutter på noen andre folk, selvfølgelig bolivianere. Latin Amerikansk tid i ett nøtteskall. Why can't they just be on time, it's not that hard... Vi fikk frokost og lunsj på en ganske så stusslig restaurant, men det var rett ut til tribuneplassen som vi hadde fått via turistbyrået. Vi fikk kjempe gode plasser. Under karnevalet var det vannkrig, med vannballonger, hvor folkene på hver side av paradeveien skulle prøve å kaste på hverandre. GØY! Vi kjøpte også skumbokser, og hadde en nok så heavy skumkrig med folka rundt, og en liten gutt med en ganske så "Klar for kamp" maske.
På restauranten var det også en gruppe afrikanere som spilte musikk for oss under lunsjen, det var dans, sang og harde trommer! WOW! De kom seg til slutt også ut på paradeveien, og begynte å spille, synge og danse der også, når det var store mellomrom mellom de forskjellige gruppene i paraden. Alle rundt på tribunene reiste seg opp og begynte å danse og klappe. Det var noe av det beste med karnevalet, for det var så stemning. Til en ansvarlig for paraden kom og jagde de vekk, da begynte alle med ett og bue og plystre nedlatende til han, og en unge fløy ut på veien sprayet hele ansiktet hans med skum, og en annen kastet en ølboks som sneia ansiktet hans. Han ble ganske så sur kan jeg fortelle deg... Men vi klarte ikke å gjøre noe annet enn å le, fordi hele han oste sinne, og det var litt festlig.
Den eneste nedturen med karnevalet som gjør at jeg blir litt uggen av å tenke på alt sammen, var at jeg ble mat-forgiftet. Jeg ble kjempe dårlig, alt jeg spiste og drakk kom opp igjen 5 min etter. Jeg satt i 3 og en halv time, mens karnevalet foregikk ute, i en stol rett ved toalettet. Så fort jeg reiste meg, måtte jeg løpe, det var helt forferdelig. Vi hadde også en 4 timers busstur i vente. Selve bussturen vil jeg glemme, jeg satt omtrent med en pose foran munn hele veien. Det var veldig kjipt, for dagen etter skulle vi tidlig opp for å dra til Chile. Det måtte vi selvfølgelig utsette til mandagen istedenfor, for jeg var rett og slett for dårlig. Legen kom, og jeg fikk en resept på noen medisiner. Jeg spiste heller ikke ett ordentlig måltid, dvs. nesten ingenting på 4 dager. Men nå er jeg frisk igjen.
Mandag morgen dro vi av gårde til Chile kl.0545. Busssjåføren kjørte som en gal. De viste 2 kjedelige filmer på bussen, men jeg hørte på musikk 10 timer i strekk. Klager ikke, det gikk veldig fort faktisk. Landskapet forandret seg fra grønt til ørken omtrent, det var vakkert og se på! Der veien var ekstra smal og svingete, smalt og veldig bratt ned på fjellsiden, nede i dalen så Joachim en lastebil og lastet, jeg tror den hadde kjørt utenfor, for den så helt smadra ut.
Da vi kom frem til Arica, ca 40 grader og stekende sol, møtte Christopher oss på terminalen. Arica er det tørreste stedet i verden hvor det bor mennesker, og det syntes for overalt var det var bare sand og ørken. Han kjørte oss til leiligheten sin, og de kunne vi orde oss og pakke ut etter turen, mens hans måtte tilbake til jobb igjen. Hele uka har vi spist middag mellom 23-00 på kvelden, for dette var vanlig for Christopher.
Hele uka har vi også vært på stranda og bada, solet oss og kost oss. Torsdag og fredag møtte vi Kelly og Danny som vi syklet Døds veien med. Det var kjempe koselig tilbringe to dager med dem på stranda og på kvelden. På torsdag hadde også Joachim bursdag, da dro vi ut for å se på solnedgangen, uheldigvis var sola helt borte da vi kom frem, men det gjorde ingenting fordi himmelen var kjempe vakker, rød oransje og fin og se på.
På fredag var Joachim, Christopher, Danny, Kelly, Constanza og jeg på et utested som heter Mango, hvor de spiller salsa og elektro. Salsaen hadde ikke starta da vi kom så vi satt oss på elektro siden. Hele stedet var oppe på et tak, det var så digg å sitte under åpen himmel og tilbringe tid med herlige folk. Etter vi hade vært der dro vi til Kina take-away food og spiste mat kl 03.00. That was fun.
På Lørdag dro vi på et museum som handlet om the natives i Arica flere 1000 år tilbake. Der fikk vi se mumier, keramikk, klær og redskaper som de hadde funnet i området. I det ene museet fulgte vi et skilt inn til et eget rom, der var det et stort vindu, og innenfor der helt mørk, men plutselig kom det et lys på i på andre siden av ruta, og det vi så var en stor sal med tralle på tralle med mumier på. Det var litt ekkelt, for det så ut som et likhus, eller som et rom fra en skrekkfilm, og lyset i taket var dårlig og blinket av og på. Vi gikk etter noen få minutter.
Etter dette dro vi ut til La Cuevas, grottene. Det var kjempe fint og se, og grusveien vi gikk på har før vært bilvei, så vi så mange minne-steiner, det ligna på Død sveien 2, forskjellen var det ikke var like høyt oppe, bare 1-2 meter så var vannet der...
Vi har også vært på lunsj hos familien Sanchez, første dagen fikk vi lasagne og den andre dagen fikk vi pasta med gryterett. Det var kjempe godt!!!!!! Og kjempe koselig!
På veien tilbake til Bolivia, hadde vi samme bussjåfør og selskap, de sendte samme film og sjåføren kjørte som et uvær. Vi brukte 7 timer, og vi kjørte omtrent bare i oppoverbakke. På veien til Arica, i bare nedover bakker brukte vi 10. Hvordan er det mulig?
Uka i Chile har vært utrolig bra, og jeg vil veldig gjerne tilbake igjen!!!
Kort referat fra uken, men her kommer det bilder!
Ha en fin uke!!!!
Love Sara
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar