Tres semanas en La Paz, Bolivia

Hola mis amigas! Beklager at det har vært en stund siden jeg har blogget. Det er grunnet fordi jeg har hatt et lass med spansk-lekser og egentlig ikke så mye tid til å skrive et langt blogg-innlegg som det gjerne blir. Men i dag har jeg ikke vært helt i form, så jeg har bare ligget rett ut på sofaen med macen på fanget og sett på serier. Ingen spansk-kurs eller barnehjem jobb på meg i dag. Selv om jeg skulle likt å vært med barna i dag, fordi de er så utrolig søte, men samtidig gærne!
Men nå har jeg vært i La Paz i 3 uker, og det begynner og blir en "stund". Jeg har begynt å bli vandt med høyden og blir ikke like fort andpusten lengre. Jeg har fått opplevd ganske mye (føles det ut som) OG Joachim og jeg har fått en ny venn, whoop whoop. Hun jobber som fysioterapeut på barnehjemmet, heter Miriam og er 26 år. Hun prater så fort at vi ikke får med oss 60% hva hun sier, men de 40% hjelper veldig, og vi klarer og holde en samtalende gående ganske lenge på spansk. Hun kan nemlig ikke engelsk. Vi har selvfølgelig flere venner her, så ensomme er vi ikke. Det er per dags dato ca 8 andre personer som bor på Casa Alianza, enten studenter og volontører fra andre organisasjoner. Det er 4 studenter som skal bo her i 5 uker for å gjøre feltarbeid. De går Utviklingsstudier, det studiet jeg har søkt på til høsten, så det er kult!! Og Bolivia er nylig et av landene man kan gjøre feltarbeid i. Lucky me;)

Denne uka har vi ikke gjort så mye, vi har stått opp tidlig hver dag, hatt spanskkurs, etter det gjør vi lekser, og etter lekser er det rett på barnehjemmet. Kveldene denne uka har gått mye til lekser, men det er helt greit, vi lærer jo spansk, og jeg merker at jeg blir bedre. Barnehjemmet er koselig og kaotisk som vanlig. Barna er like ivrige etter å få en klem, et fang og sitte på og en hånd å holde i. Som vi volontørene gir de med glede. Vi har spilt fotball, sunget, danset, puslet og lest med barna denne uka. De er så søte alle sammen, at jeg vil ta med alle hjem til Norge. Noen som vet om en smart måte å smugle med deg 70 barn hjem til Norge uten å bli oppdaget??? Så kan jeg gi de et hjem, foreldre som tar vare og bryr seg om dem og en utdanning.

på lørdag hadde vi blitt invitert på en Reggaekonsert av Miriam. Før konserten var Joachim, Vilde, Signe og jeg ute å spiste på en restaurant som het "Mongo's" med noen canadiske venner som vi møtte når vi syklet El Camino de la muerte. Det var kjempe koselig å se dem igjen, de er så hyggelig å være med!!
Etter vi hadde spist skulle vi møte Miriam på et utested som et Target Urbano hvor bandet skulle spille. Vi skulle være der til 22.00 for da skulle bandet starte. Jeg hadde også invitert med studentene fra Casaen, og de igjen hadde invitert med seg resten av sine medstudenter som bor rundt om kring i La Paz. De var rundt 10 stk. Inne var det trangt lite og intimt. Miriam hadde selvfølgelig ikke kommet enda. Og vi satte oss ned med studentene. På casaen vi bor på bor det 2 Joachim og to Sara. Jeg fikk pratet med disse to om utviklingstudier. Og jeg blir bare mer og mer motivert til å gå på studiet, og at det er riktige studiet for meg. Bandet skulle starte å spille kl. 22.00, men vi er i Latin-Amerika, og vi burde ha lært innen denne tid at ingenting er presist, de skulle nemlig spille kl.  24.00. Miriam kom kl 23.15 med kjæresten sin, vi ble introdusert, og etter dette gikk han opp på scenen og begynte å ta opp trompeten sin. What? han spilte i bandet.. Vi ble introdusert for hele bandet, og det var stas, de var kule, alt fra nerdete til rocke stil. Koselig gutter hele gjengen selv om vi ikke fikk pratet så lenge med de. De startet og rigge seg til opp på scenen, og vi fikk pratet lenge med Miriam, som ikke tenker over at hun prater for fort, men det gjør ingenting for hun er så koselig at man bare smiler og sier "Si" hele tiden. Studentene hadde vært i Bolivia i 2 dager, og hadde ikke blitt helt vandt med tidsforskjellen enda, de var kjempe trøtte og slitne, noe som jeg forstår. 7 av de 10 stakk hjem litt før 12, tre minutter etterpå startet bandet og spille. Uflaks!! Bandet spilte en blanding av rock, reggae og latino-pop. Var utrolig imponerende, på scenen hadde de både trompet og Saxofon og det setter litt ekstra preg og stemning i musikken. Med en gang første tonen på første sangen startet, ble dansegulvet fylt med hoppende og sprettende bolivianere. De danser helt vilt, var utrolig morsomt å se på! De studentene som ble igjen angret ikke på at de ventet to timer på at "konserten" skulle starte, og det gjorde ikke vi andre heller!!! Fikk filmet litt, og det ble veldig kult!
Søndag gikk til å bare gjøre lekser og vaske klær, før 22 elever fra en folkehøgskole i Karmøy kom. For de har nå okkupert alt som er av vaskemaskiner. På kvelden satt vi nede i fellesleiligheten, med flere andre; Simen, Lars og Elin, Zinna. Super Bowl var på skjermen, og det måtte vi selvfølgelig se litt på. Brus, popcor, skjokolade og karameller var kjøpt inn og sofaen var okkupert av oss før de 22 andre studentene fra Karmøy kom hjem fra fjelltur. Når de kom tilbake tenkte ikke læreren på at vi så på Super Bowl og tok med hele bølingen inn i stua for å gi dem en beskjed. Vi så forfjamset opp på de. Lærer snudde seg surt mot oss og så "Vet dere om noen spisesteder som er oppe nå?" Gretten type, men vi svarte hyggelige tilbake at det fantes en pizzasjappe borti gata. Etter dette okkuperte 22 stk hele kjøkkenet. Jada, casaen er full og det er mye bråk og styr her, men det er helt okei, hyggelig å vite at man er flere.

Nå sitter jeg i fellesstua med Simen og Lars mens Vilde og Joachim er på Barnehjemmet. Ikke så smart og gå dit i dag tror jeg, når jeg ikke er helt i form. Da er det bedre å slappe av.

Det har vært en veldig bra helg!

Litt hverdagslig blogging er greit!

                   Lenge leve ventetid!

               Miriam, Joachim og meg!

Bandet som spilte!!

Her kan du få se hvordan Bolivianere danser til greit rask musikk. latino-pop!!

Sara