Sara i Bolivia: Alasita Festival y Mamita Sarita

Tirsdag var en utrolig kul dag, da skulle vi ha vårt første utflukt med spansklærerne. Akkurat denne dagen 24.01 i La Paz, er veldig spesiell for Aymarafolkt og generelt også for resten av befolkningen i La Paz. Denne dagen kalles Alasita. Det er en Boliviansk festival som går ut på at hvis man ønsker seg for eksempel et objekt, som Passport, penger, ny bil, hus, høne, hane, utdanning og diverse andre ting kan gå på markede kl.1200 og kjøpe det de ønsker seg i miniatyrstørrelse, gå til en katolsk prest, eller en spesiell indianer prest og få dette velsignet. Det de tror på, er at de kommer til å virkelighet i 2013, neste år. Ganske kult. Indianerne her i La Paz har en Gud som heter EKEKO, det er han de ber til og spør om hva som helst. Alle statuer av EKEKO så har han hauger og lass med ting på seg.

Vi skulle derfor med to av våre spansklærere Vivian og Frank dra til dette markedet og handle ting vi ønsket oss i miniatyrmodell. På markedet var det utrolig mange mennesker, alle prøvde å komme seg frem samtidig, og dyttet og presset noe så grenseløst. Null tålmodighet. Om man ikke fulgte med ett sekund kunne man rett å slett komme vekk fra den gjengen man var med pga alle menneskene. Jeg fikk kjøpt meg noen miniatyrting for moroskyld. Etter alle hadde funnet noe som de ønsket seg/ville kjøpe gikk vi rundt på markedet for å finne en "prest" som kunne velsigne disse ønskene. Vi var ganske heldig med våres "prest" han var en blanding av aymara og katolisme når han skulle velsigne. Han hade Jesus på ene siden, og Jomfu Maria på andre, han hadde selv på seg indianerdrakt, og den var utrolig fargerik. Han velsignet disse ønskene med alkohol, røkelse, kull og salt(?) så nå er det bare å håpe på at de blir til virkelighet. Ikke at jeg tror på det, men det var kult å være med på en spesiell festival som i flere hundre år har vært i La Paz, men nå utviklet seg til Santa Cruz og Cochabamba.

I dag har vært en litt slitsom dag, men også bra. Vi startet med Spansktime 0830 om morgenen. Alltid like koselig og ha Vivian som spansklærer, hun er kjempeflink og jeg føler jeg får lært masse!!

Etter spansktimene har vi en 3 timers pause hvor vi kan spise og gjøre lekser før vi skal videre av sted til Barnhjemmet. Vi gikk derfor og spiste lunsj på en stor og stusslig restaurant, men de har utrolig god mat for en billig penge, 15bol for en god suppe og en hovedrett. Restaurantene her i Obrajes er til fordel når man skal leve billig. I dag var det cremet greskarsuppe til forrett og potetmos med lammekjøtt og kokte grønnsaker. God lunsj.

Når vi kom til barnehjemmet i dag, var det ARTE dag, det vil si håndverk. barna skulle igjen i dag drive med klippepuslespill. Men denne dagen ble fortsatt veldig mye annerledes enn sist gang vi hadde håndverk. Vanligvis er det 3 grupper vi skal rekke å ha inn til aktiviteter før vi er ferdige for dagen, men i dag rakk vi bare 1 gruppe. For i dag skulle Mamitane ha møte så vi som var volontører måtte være i hver vårt hus og passe på 15 barn, alene. Det ble litt av en utfordring skal jeg si deg. Jeg som trodde jeg hadde fått erfaring etter å ha jobbet i mange forskjellige barnehager på 5 mnd, og møtt alle slags mulig barn og kaos, så var dette ikke noe av det jeg hadde forventet. Jeg kom inn i huset "Lila", Mamitaen sa noen ord til meg, fikk ikke helt med meg alt, men hun sa ihvertfall noe om at barna hadde spist, så var det ha det og farvel. "Hola los niños" sa jeg, alle barna ble stille, så sa jeg at jeg kunne synge en sang på norsk, og alle barne ropte ut "Si". Jeg fikk akkurat stara med "Her kommer Ole Bru...." før ei lita jente på 3 år kom bort til meg med en kopp i lufta mens hun sa "Mate, mate" det er te. Det som er med barn er at når 1 vil ha noe, så skal plutselig alle ha det samme. Sånn er det med toalettbesøk for barna også, alle er synkronisert vist nok. Jeg stod med den utrolige store kanna med te oppi og helte og helte og helte og helte. Alle fikk, drakk opp og skulle ha mere. "Mamita, mas por favor" hørte jeg fra alle kanter.

Ei annen jente på 9 år, skulle teste meg så hun tok å slang to kopper med te i bakken, jeg måtte selvfølgelig be henne tørke det opp, og det gjorde hun. Det som var farlig med det var at teen var tjukk og ekkel, og det er flisgulv i huset. Det vil si at det ble kjempe glatt på det gulvet akkurat der denne jenta hadde tørka. Barna, som ikke tenkte lenger enn at de ikke skal løpe inn, løp selvfølgelig inne og sklei på dette stedet, og sikkert 3 stykker datt og slo hodet. Alt ble kaos, gråt fra hver kant, og flere barn som kom bort til meg for å spørre meg om ting mens jeg var travelt opptatt med å trøste disse barna. Noen rev meg i genseren, andre i benet. Noen ropte noen ropte, "television" og andre ropte "pan, pan" og "mamita".

Det var fulstendig kaos i det huset. Plutselig var det en gutt som stod og holdt seg på buksa og det så ut som om han slet med å holde igjen, for plutselig var hele buksa hans våt, mens jeg prata med han og skulle få han til å gå opp trappa for å finne frem nytt undertøy og ny bukse, løp fem barn ut av huset og begynte å leke med leke apparatene i gården. Mamita'en sa de ikke skulle ut, jeg stresse som jeg ble måtte løpe ut etter dem, jeg fikk en inn, to inn, og tre inn, den fjerde ble værende ute, med de andre, flaks for meg så var denne jenta 9-10 år. Det var andre ute også, som de andre volontørene skulle passe på i sine hus igjen, men før de viste orde av det var alle deres barn ute også. Akkurat i det jeg skulle gå opp med gutten som hadde hatt et lite uhell og tisset på seg, kom Mamitaen inn døra, hun så kaoset og jeg sa "Perdon, los ninos no escuchan para mi" Hun smilte til meg og nikket, "yo se, yo se". Jeg gikk lettet opp til andre etasje og fant bukse og truse til gutten. Han lo og snakkes også gikk vi ned igjen. Jeg gikk bort til noen jenter på 2-3 år og løftet opp hun ene som stod med armene i været. Hun satt på armen min, og etter noen sekunder så var armen min kliss våt. Gjett hvem som hadde tisset på seg mens hun satt på armen min!! Hvorfor har de ikke bleie på de minste..! Jeg satte denne lille jenta ned på gulvet ved vasken og vasket armen og hendene mine. Jeg tok henne i hånden, før vi tok veien videre mot trappa. Mamitaen kom bort til meg, og sa "Esta bien" så tok hun hånda til den lille jenta og fulgte henne opp.
Hun som var ansvarlig for aktivitetene til barna kom inn i huset å sa at når er alle mamitane på plass så nå kan vi gå hjem for dagen. Jeg ut av huset litt lettet etter alt kaoset. Ikke helt hvordan jeg hadde forventet meg dette, men det er vel en del av erfaringen det også. Kanskje de hører mere på meg neste gang!

Håper det blir en litt roligere dag på barnehjemmet i morgen. Det var erfaring, og mye kaos, men hva er livet uten litt "unexpected" hendelser, da ville det vært kjedelig.

Nå føler jeg meg ærlig, og det er bra og få hvite det gode og de vanskelige med å være volontør!!