Sara i Bolivia: Dos dias en La Paz

Egentlig er det regntid her i Bolivia, dvs at det er sommer. Vi har nå vært her i 2 dager og det vi har opplevd er ingen tegn til regn, men sterk sol og 20++ grader!! det er digg å ikke trenger å ta på seg boblejakka hver gang man skal ut av huset. Første dagen var det frokost kl. 0900 med volontøransvarlige Camilla, hvor vi drakk Coca te og spiste ferske rundstykker med banan på. Coca te er laget av cocablader, just so you know! Det er viktig å drikke her oppe i høyden, hvorfor vet jeg ikke, men det har vel noe med at kroppen reagerer på at vi er så høyt oppe og hjelper kanskje mot å bli tung i hodet.

Etter frokost på søndag, dro vi til et området som heter San Miguel, der er det massevis av butikker og boder. Vi gikk rundt der, tok ut Bolivianos. 1Bolivianos er ca 0,90,-. Så det er digg, og her er det BILLIG!

Vi fikk vår første utfordring av Camilla, og det var å ta taxi hjem alene. Ingen stor greie, men når man er i et land man aldri har hvert i før og blir sendt rett i det, er det jo litt skummelt..

Da vi kom tilbake til Casa Alianza dro vi ca 300 m ned i gata til en restaurant som heter "Luiguis" (husker ikke helt hvordan det skrives. Uansett der spiste vi fire retters lunsj/middag for 20Bolivianos, som da tilsvarer 18,-!!!! Salat til start, en typisk Boliviansk suppe (potetsuppe) etter det, biff med ris og salat, tilslutt dessert. Utrolig god mat, og jeg vil si det var verdt de 20,-.

Vi gikk også rundt i området Obrajes hvor vi stort sett ser ganske mange politimenn med pumpehagle i hendene. Det er uvanlig. Jeg fikk tatt noen kjempe fine bilder av indianerdamene med fine hatter og klær! Vi dro også for å kjøpe pizza videre på kvelden, rundt kl.19, da kjøpte vi "Mozarella con jamon" Den var utrolig god. Resten av kvelden slappet vi av på casaen med te, brus, godteri og Spartacus. Men det tok ikke lang tid før Joachim og jeg måtte gå å sove. Vi var så trøtte.

Dag 2 startet med at Camilla kom brasende inn på rommet mitt og sa at om 20 minutter vår første spansktime. Vi for opp fra hvert vårt rom og gikk ut i stua for å spise frokost. Yoghurt, pizzarester og cocate stod på menyen, vi hadde egentlig tenkt å dra å kjøpe nystekte rundstykker i nabohuset, men det hadde vi ikke tid til. Når vi kom ned til ytteringangen til casaen møtte vi Vivian og navnet-jeg-aldri-husker-men-noe-på-R. De skal være spansklærerne våre. De kan poco (litt) engelsk, så meste av kommunikasjonen går på spansk. Men no problemo para mi! Bolivianerne prater rolig og sakte så det er lett og forstå. Joachim og jeg fikk hver vårt spanskhefte som vi har lekser i og skal gjennomgå i timene. Vi har tre timer på 45 minutter spansk om dagen, fra 0830-1044, og dette skal vi ha i 5 uker.

Jeg har Vivian som lærer og Joachim har navnet-jeg-aldri-husker-men-noe-på-R. Det å ha spansktime var veldig hyggelig, og det var ikke så vanskelig som jeg trodde, de er kjempeflinke til og forklare og bruke kroppsspråk. Følte jeg lærte masse i dag.

Etter spansktimene dro vi ned til Barnehjemmet og Senteret for handicapede barn og voksne fra La Paz som enten har blitt forlatt av foreldra, sendt vekk eller hvor foreldra har dødd.

Det første stedet vi besøkte var handicap-senteret. Da vi kom inn dit, var det en gutt/mann på kanskje 20år(?) som sa "Hola" på en veldig morsom måte, han tok Joachim i handa, og etter det meg i handa, og kysset meg på den, polite, han gjorde det med de ansatte også... Han var veldig kul!

I gangen bortover var det flere forskjellige gutter og jenter som stod til veggen eller satt i en stol og så på tv. En gutt stod å stirret i taket og snurret rundt og rundt så lenge vi var der tror jeg, hvorfor vet jeg ikke men han enset ikke oss. Hun som forklarte oss om stedet tok med oss videre innover, etterhvert som vi kom bortover i gangen så merket jeg plutselig noen som tok armene sine rundt meg og begynte å klemme meg, det var en boliviansk handicapet gutt, han var kjempe søt, og han sa "hola hola" og ville ikke gi slipp på meg, etter jeg fikk han til å holde meg i handa istedet løp han bort til Joachim og gav han en skikkelig bamseklem. Så søt han var!! i tillegg var det en annen en som fulgte etter Joachim overalt hvor han gikk.

Når vi kom inn på avdelingen for de minste barna fra kanskje 1- 2 år, løp et lite barn med Down Syndrom bort til meg, tok armene sine mot meg, og jeg løftet han opp, for jeg klarte ikke å la være, han var så søt!!!!! Jeg bærte han videre rundt i rommet, og han begynte å smile.

På selve handicap senteret var det ikke så pent, slitt bygning, men slitte vegger og gulv og det luktet veldig gammelt og urent der. Men ting som de handicapede kan leke med hadde de nok av pga donasjoner.

Etter vi var ferdig der, dro vi tilbake til Barnehjemmet. Der er det en skole som de eldre barna går på, de er mellom 4-8 år gamle. Det er 5 forskjellige hus innenfor murere, hvor det bor 15 barn i hvert hus og bare 1 voksen har ansvar for de. grunnen til at det er så mange hus, er fordi at barna skal ha en så normal oppvekst som mulig, med rutiner, (men egentlig er det bare kaos der). Vi gikk inn i alle husene, og i hvert av husene ble vi møtte av energiske, hypre og welcoming barn! De kom bort til oss, tok oss i henda, spurte om å bli løftet, og vi sa jo ikke nei. Jeg tuller ikke når jeg sier at alle ville bli løftet

Det var en liten jente på 5-6 år som tok Joachim i hånda og dro han ned i en sofa, og plutselig før han viste ord av det var tre barn som satt på fanget hans og smile. DE VAR SÅ SØTE ALLE SAMMEN!

De minste barna sov da vi ankom barnhjemmet, så vi fikk bare se de når de sov, men de var så søte, og de lagde små lyder når de sov.

På barnehjemmet "Para Los Ninos" skal vi jobbe 5 dager i uka, etter vi har hatt spanskkurs.

Senere på dagen dro vi til San Miguel for og ordne noe greier, og etter dette spiste vi italiensk is med Camilla. Det var veldig koselig. Vi tok minibuss hjem for 1,50 bolivianos og kjøpte kinamat på veien, første biten var god, men de andre bitene ble bare kvalmende. Var mer saus enn mat, og nudlene føltes ut som gelè.

Nå sitter vi og gjør spansklekser, hvor vi lærer om bøyning av substantiv og verb. Vi er litt trøtt så det blir nok natta snart også.

Jeg håper dere finner bloggen min interessang!! selvom det blir litt kaos noen ganger.

Nå legger jeg ut noen bilder fra dagene!! Enjoy