Når vi ankom barnehjemmet ble vi møtt av en Australer som også jobber der som volontør. Vi fikk informasjon om hvilke aktiviteter som var hvilke dager. I dag Miercolen, var det Arte (Håndverk)
Barna skulle få et ark med et type "puslespill-klipp" av en jente eller gutt, og deretter sette sammen og lime på et ark. Disse barna er nesten inne hele dagen, og kjeder seg ganske mye. De har en kjempe fin lekeplass utenfor husene de bor, men alt er innenfor en stor og høy mur, og de går utenfor de 1 gang i året, pga de har mangel på ansatte og volontører. Skolen er også innefor disse murene.
Joachim og jeg fikk hver våre "halvkjede" med navn på, og navnet på huset de barna som var skrevet på bodde i. Jeg var veldig spent på hvordan det ville bli å gå inn i huset, og hente de. Hva ville de andre barna som ikke var hentet føle når jeg gikk ut med 3 utvalgte barn?? Jeg gikk inn i huset "Creme", åpnet døren og sa " Buenas tardes, Mamita! Yo necesita tres los niños, por favor, Cristian, J.Cristian y Mayte. Disse var 3 år gamle og de kom løpende mot meg straks de hørte navnene sine. Med armene i været og munnen så smilende at jeg måtte smile bredt tilbake til dem. De tok meg i handa med en gang uten og nøle. "Vamos aqui" Sa jeg til dem, mens vi gikk mot bygget der vi skulle drive med klippesakene. Det var tre pratsomme barn, Cristian og J.Cristian likte fotball og Mayte likte å danse. Når Joachim ankom med sine to barn som het Rosaria og Maria, og ansvarlige og volontøren fra Australia med sine (Alle disse barna er fire til fem år gamle).Vi satte oss i en ring, Joachim og jeg med hvert vårt barn på fanget som holdt hendene våre opp mot kinnene sine og tvinnet hendene sine i våres. Hun som var ansvarlig for aktiviteten begynte å synge en barnesang, og til Joachim og mins forbløffelse var det en sang vi allerede kunne på norsk, som vi synger i barnehagen hjemme i Norge. Noen av navnene på de andre barna som jeg husker i farta var Andres, Isabel, Carlos, Andres, Jacobo, Pamela og Roger. Roger som er så norsk, men ble spansk med en gang man uttalte det (Rohjer) Etter vi hadde sunget 3 spanske sanger hvor Joachim og jeg bare gjorde bevegelser på, spurte vi alle barna en etter en "Como estat?, que has echo hoy?" (Hvordan har du det og hva har du gjort i dag. Det ble brukt god tid på hvert barn så alle fikk sin sjanse til og føle seg viktig og sett. Joachim og jeg fikk så vondt av gutten som het Jacobo, han ble spurt spørsmålet utrolig mange ganger og det eneste han gjorde var å se tomt og trist ut, ut i lufta uten å svare. Uansett hvor lenge vi snakket til han, det tomme blikket forble og han så ikke på noen...
Barna klarte og klippe og lime kjempe bra. De minste i gruppa måtte vi hjelpe med å holde saksen riktig og arket rett, sånn at de ikke klippet inn på malen. Overalt i rommet hørte man ord som "Muy bueno" og "Perfecto". Når de var ferdig med hver sin jente eller gutt, viste de stolt frem mesterverket sitt og smilte.
Disse barna smelter hjertet ditt med en gang, de er fantastiske og skjønne. Skulle gjerne adoptere hele flokken! Det er alt for lite adopsjoner som skjer der, så de aller fleste av barna bor der frem til de er store nok til å bli forflyttet. Jeg tar med meg alle hjem til mai!!!
Vi gleder oss veldig til å være med barna i morgen, for dagen blir så mye bedre og man føler man gjør noe bra og godt for andre. Kanskje de ser tilbake i tid når de blir tenåringer og husker oss som en bra del av oppveksten etter alt de har opplevd. Får håpe vi påvirker dem og er gode forbilder for dem på en god måte!
Spennende!
SvarSlettSyns det er så gøy at du blogger og deler dette med oss i det kalde nord :) Ha en flotters dag! (om noen timer)
klem Therese S.